Dette synes jeg var en spennende tråd!  Viktig del av skogkatten dette - størrelsen.  Og vi har mistet en del av den underveis har jeg hørt.

Jeg er ny og fersk i dette med mine to kull, men jeg forsøker å være veldig bevisst¨på det jeg gjør.  Personlig vil jeg helst hatt mine hunnkatter på 5-6 kilo med gode lengder og tyngden som slanke, og dit kommer jeg!  Jeg er IKKE der nå, dessverre med min ene jente som er voksen.  

For for meg er massen til katten, beinstammen, utrolig viktig å ta med seg underveis i jobben med å bygge opp store hunnkatter.  Jeg ønsker meg grove katter med kraft og bredde i brystkasse, bein, hode og kropp generelt.  Jeg er så heldig å ha en slik gutt, og håper å få en jente også med slik kraft i seg som han har.

En liten jente (rundt 3,5 f.eks.) som har disse kvalitetene (i tillegg til look og alt det andre) synes jeg det er vel verd å alvle videre på.  Det er viktig å kjenne sin hunnkatts stamtavle og vite hva som ligger bak.  Og det samme på hannkatten som skal brukes på henne.  Ved å være veldig bevisst her så tror jeg det er muligheter for å få størrelse tilbake på jentene.

Selv vet jeg at min jente kommer fra store katter, og trodde jo hun skulle bli større en hun er.  Og det er morro å se at hun gir beinstamme videre til sine avkom i alle fall!  Nå er pappaene til begge kullene veeeldig grove med kraftig og grov beinstamme - et veldig bevisst valg fra min side.  A-kullets pappa er en god del større en B-kullets i lenger, men beinstammen er den samme på begge gutta.  Men fra vidt forskjellige linjer!  Det er så spennende å følge med og se om dette blir så bra som jeg håper.  Det vet jeg ikke før om et år eller to, men det tegner bra så langt.  Målet er å få en jente som er litt større enn mamma (med look o.s.v.) og så jobbe videre derfra.  


_________________
Hilsen Maria og pusene

Først må jeg si, at når det gjelder inntrykk tildligere tiders NFO, bør det mulig spesifiseres epoke, da det er snakk om 10 år-100 år eller opphav fra 1000 år-.
Vi bør også alle være forsiktig med, at mål man langsiktig kanskje ønsker seg mot , ikke blandes med hvordan man har trodd det var.
Føler ofte at i mangel av konkret dokumentasjon, oppstår myter og muligens fantasifostre. Da kan jo avls arbeid rote seg bort på litt ville veger trolig.
Litt som å føle man tror en katt veier noe, og så viser det seg anderledes.
Det er mulig man bør ta i betraktning at små omveier, god tid og en jevn utvidelse av gen basen, som fletter inn de mindre men  like gjerne meget mer rasetypiske kattene, bør falle naturlig også. Igjen det hjelper lite med 8 kg LITE rasetypisk skogkatt.
Da er det bare en katt, uansett hvor vakker, verdiful og god den da like mye er.
For vår del har NFO vært en bevvist skildret del av livet siden fra sent 60 tall.
Og de vi har møtt,har nok vært av varierende størrelse. Alt etter kombinasjoner sannsynligvis, og sett privat, på gårder og jevnlig på shows.
Men ja kraftige typer, med bredder og styrke.
Tante og Onkel på gård( gjelder også by tante 2 , nå med blå baby britte, men tidligere NFO (ønsket en booket Ambrosius), som har styrt og stelt med katt fra 40 og 50 tallet, og bla båret på Truls av Bolke, og fulgt dem før han igjen og  noviseklassetiden. De ønsket seg avkom, og at mamma fikk summet segtil  novisegodkjenttidlig 80 t/ + hun ville kjøpt seg en da. Og de holdt utkikk tilshowkatt og kompis for vår Ludvig. V i husker godt hjemme at NFO ble godkjent egen rase, og synes det var på høy tid.
Så tane+onk.  vært på katteshows med slekt og meg/oss siden begynnelsen av 80tallet for å se seg ut skogkatt. Det gjelder også tante 2, min mor og undertegnede. S-E hang med fra tidlig 80 tall. Da snakker jeg ikke om alle gårdsturer, hjemmekatter eller privat besøk for NFO planer.
Kun hva som er en felles plattfor for fremvising av katt/skogkatt fra 70-80-90, og da med kjente katter opp igjennom  også.
 De har jo selv ikke stilt sine, selv om det var en evig plan for dem alle, men å dusje skogens prinser og prinsesser for show, var nok den gangen en komisk  krevende tanke. Å gre eller vanlig stell var greit. ( For oss var det enkelt, dusjet Luvig i knikkersen fra den dukket opp, han ble enkel).
 Men de har da ikke showkattens utvikling som standard, eller progresivt mål .
De forhandlet i mange 10 år dyrefor og produkter for dyr, og hadde derfor årlig  flere katte (+ hunde)utstilliger bak seg med stands etc. og har ved det deltatt på flere shows sånn sett. De stilte hundene sine, ikke kattene , men de ønsket jo det og hadde kontakt med diverse oppdrettere og kan sånn sett litt om shows.
De bare memorerer.
De synes først og fremts at skogkattens uttrykk har endret seg veldig for dem, typen rett og slett
De synes  Ariel var knall tung lik deres tidligere helt/er ( han er veldig tung i skjellettet sitt, selv som veldig hannkatt slank var han tung som mamma Fiori)). De har jo også hatt mye med vår Ludvig å gjøre og mammas digre novise gutt Lurven, og tidligere minfarsdels hjem  katter+ tante 2 s

Så mitt inntrykk, er vel det har vel vært da som nå litt variasjon på størrelsene rett og slett. Og at man husker best de store kattene som gjorde inntrykk på sitt vis.
Men det bertyr jo ikke, at for hver katt var det normalen.
Men mye kraft, bredde,flott pels , vakkert hode og en skikkelig dyp skogkatt  wildlook  gav en god signatur.
Uansett en vekt på 3 eller 8 kg
Det har jo også vist seg ved flere anledninger, slik Maria også påpeker, vært nok av eksempler på, at mindre kan gi videre store gener. Og også forbausende små avkom mellom 2 ganske store foreldre. Nøkkelen vil alltid være å vite mest mulig bakover.
Men nå stanger scrolleren på skjermen her igjen. Så jeg ser ikke hva jeg skriver.
Ikke funker worden heller skikkelig enda Ny PC.
Jeg tror at vi nok er med mye omtanke er villige til å gå den lange vegen omveier med en svært rasetypisk  hunn av lavere vekt enn vi vanligvis innehar, som  er 3.1-2 ved sin normale fertil slanke vekt, vitende om hennes bakgrunn, og så heller nøye vurderer og informerer om ønsket videre utvikling ved videre avl.
Beholde alt det helhetlige og fantastiske ved hunn katten, ivareta det og så helte tiden videre føye til  kraftige katter, som forsterker hennes allerede iboende helhetlige kraftige uttrykk. Noe hun også har blitt bedømt, vunnet klassen sin ved og berømmet for
Jeg avslutter litt her, for jeg må se hva jeg skrev rett og slett.
Og så rydde i det hele.
Ja jeg måtte rydde endel her, og inntil vårt nye program er innstalert. Må det bare bli sånn.
Lovt endret etterpå.



Sist endret av Catalina ma. feb. 08, 2010 11:57, totalt endret 1 gang
_________________

Pus er kjær
www.myrtekransen.no

Om man ser på avl som å bygge ett hus, så starter man med grunnmuren, så bygger man opp reisverket, så inventar og så maler man..
For meg så vil det si at man må ha en solid og god grunnstamme/linje i opdrettet om det skal holde lenge. Men huset må ha ett reisverk/inventar som er solid også ( helse/gemytt og tekniske grunnleggende egenskaper som pelskvalitet og øyeform/look og halelengde) Så maler man tl slutt med farger og mønster..

Skogkatten var nok mye mer naturlig før.
Jeg tror ikke den hadde så mye pels som dagens katter og den var striere ( bygget for overlevelse i skog og mark), den var grovere bygget og hadde mye mer muskelmase. Den fulgte årstidene med både pelsmengde og fertilitet.
At det var variasjoner er jeg ikke i tvil om.. det er naturlig.

Men vi må ta vare på størrelsen og trekanten og looken.
Det er jo det som skiller rasen vår fra Maine coon og sibir..

Sånn ellers så er jo mennesket kjent for å ødelegge det som er naturlig for å glede sitt eget øye.
I England har jeg hørt  de har to typer skogkatter, de store som ser ut som Maine cooner og de små som er små i alt..
I frankrike har jeg hørt de avler fram en egen type skogkatt, samme som i USA som er en "slender " og feminin type.

Trulse typen er jo den vi må forholde oss til, han er satt som standard for Norsk Skogkatt.
Vi bør jo ikke avle dem slik vi ønsker de skal se ut, men slik standaren krever det.. Kansje vi må lære oss å tolke den riktig??

Feil ifølge standaren bør jo slett ikke avles på, på lik linje med dårlig tannhelse, hcm o.l
Altså så bør man ikke avle på en dipp, innsvinget beinstamme eller korte haler, dårlig pels eller små ører med mindre man tar ett kull for å forbedre og går videre med den bedre utgaven..

Kosekatter kan man jo avle med svakheter teknisk, men IKKE dyr som skal videre i avl.
Tror mye av feilene som har vært gjort er her jeg.. At oppdrettere selger for lett til avl.
Var selv på en utstilling der en katt ble sendt ned med beskjed om at han var alt for liten " det gjør ikke noe , for han skal selges til utlandet" var svaret dommeren fikk med en påfølgende god latter fra oppdretter.
Jeg syntes det var en grusom ting å si/gjøre.
Hva oppnår vi med å selge dårlige eksemplar til avl uansett hvor i verden det er?( regner med det var til avl han skulle ettersom han ble exportert)
Slik kan det da ikke gjøres.

Vi bør være veldig bevisste på å skille mellom avlsdyr og kos/utstillings dyr mener jeg..
Tenke hva som er best for RASEN vår.. og tenke framover. Ett mellomledd eller to må man jo ha, men ett mål er viktig og det skal ikke være fort gjort..
Jeg har holdt på i 7 år nå. Er fremdeles en nybegynner føler jeg. MEN er trygg på det jeg har her nå..


_________________
Mvh Frøydis